Grunnlovsdagen er den nasjonale dagen i Norge og er en offisiell helligdag 17. mai hvert år. Blant nordmenn blir dagen bare referert til som syttende mai ("Syttende mai"), Nasjonaldagen ("Nasjonaldagen") eller Grunnlovsdagen ("Konstitusjonsdagen"), selv om sistnevnte er mindre hyppig.
Norges grunnlov ble undertegnet på Eidsvoll 17. mai 1814. Grunnloven erklærte Norge som et uavhengig kongerike i et forsøk på å unngå å bli avgitt til Sverige etter Danmark – Norges ødeleggende nederlag i Napoleonskrigene.
Feiringen av denne dagen begynte spontant blant studenter og andre fra tidlig av. Imidlertid var Norge på den tiden i en personlig union med Sverige (etter Mossekonvensjonen i august 1814, hvor de delte en monark som separate nasjoner), og i noen år var kongen av Sverige og Norge motvillige til å tillate feiringen. I noen år i løpet av 1820-årene forbød kong Karl Johan det faktisk, og trodde at feiringer som dette faktisk var en slags protest og tilsidesettelse - til og med opprør - mot unionen. Kongens holdning endret seg etter slaget ved torget i 1829, en hendelse som resulterte i en slik oppstyr at kongen måtte tillate markeringer på dagen. Det var imidlertid først i 1833 at det ble holdt offentlige adresser, og offisiell feiring ble innledet nær monumentet til den tidligere regjeringsminister Christian Krohg, som hadde brukt mye av sitt politiske liv på å dempe monarkens personlige makt. Adressen ble holdt av Henrik Wergeland, grundig bevitnet og redegjort for av en informant sendt av kongen selv.
Etter 1864 ble dagen mer etablert da den første barneparaden ble lansert i Christiania, bestående av bare gutter. Dette initiativet ble tatt av Bjørnstjerne Bjørnson, selv om Wergeland gjorde den første kjente barneparaden på Eidsvoll rundt 1820. Det var først i 1899 at jenter fikk være med på paraden for første gang. I 1905 ble unionen med Sverige oppløst og prins Carl av Danmark ble valgt til å være konge av et uavhengig Norge, under navnet Haakon VII. Åpenbart avsluttet dette enhver svensk bekymring for aktivitetene til nasjonaldagen.
Ved historisk tilfeldighet endte den andre verdenskrig i Norge ni dager før årets grunnlovsdag, 8. mai 1945, da de okkuperende tyske styrkene overgav seg. Selv om frigjøringsdagen er en offisiell flaggdag i Norge, er dagen ikke en offisiell høytid og ikke allment feiret. I stedet har en ny og bredere betydning blitt lagt til feiringen av den norske grunnlovsdagen 17. mai for å gjenspeile seieren over nazistisk undertrykkelse.