Berumsrektor harselerer med de verste henvendelsene fra foreldre

Category: Norge|Sep 11, 2016 | Author: Admin

Berumsrektor harselerer med de verste henvendelsene fra foreldre

Share on

Bærumsrektor harselerer med de verste henvendelsene fra foreldre

«Kjære lærer: Datteren vår var veldig sliten etter klasseturen i går og blir hjemme i dag. I morgen også».

Slik lyder en av de «nesten autentiske» beskjedene fra foreldre på ulike skoler, som rektor Bjørn Bolstad har lagt ut i innlegget «Hvordan pakke inn et barn?» på bloggen «En rektors bekjennelser».
UNDRES: Rektor Bjørn Bolstad sier han vil stille spørsmål ved om dagens elever er i stand til å tåle motgang.

Bolstad, som er rektor ved Ringstabekk ungdomsskole i Bærum, skriver i en overdrevet tone om det mange vil oppfatte som overbeskyttende foreldre.

– Ingenting skal være vanskelig
Til NRK forklarer Bolstad at han bruker omskrevne eksempler for å komme med små innblikk hverdagen som rektor ved en norsk ungdomsskole.

– Det er ikke bombastiske meninger, men betraktninger rundt dette med beskyttelse og det at vi lever i en tid med fokus på individuell tilretteleggelse for barn.

– Jeg lurer på om dette er en økende tendens. Sammenlignet med tidligere tider lever vi veldig beskyttet og trygt, og jeg stiller spørsmål ved om vi er i stand til å tåle motgang og gjøre det harde arbeidet vi må gjøre, sier Bolstad, som selv er pappa og kjenner seg igjen i problemstillingen.

– Også jeg er vant til at man skal tilrettelegge ting og at ingenting skal være vondt eller vanskelig.

Bamse og pledd
Bolstad forklarer at de omskrevne henvendelsene, som blant annet handler om slitne elever, matintoleranse og klaging på karakterer, er hentet inn fra egen skole og andre kollegaer i skoleverket.

«Kjære kontaktlærer: Vårt barn liker å ha en stor bamse i nærheten, et pledd rundt seg og en lava-lampe på bordet når hun jobber med skolearbeid. Er det mulig for henne å ha dette i klasserommet også? Dersom skolen ikke kan skaffe dette, kan vi betale noe av utgiftene. Dette vil sørge for at hun presterer bedre på skolen, noe som igjen vil gi skolen bedre resultater».

– Jeg får ikke henvendelser om lavalamper. Jeg håper folk skjønner at det ligger et element av overdrivelse her. Men mange av henvendelsene ligner til forveksling på henvendelser jeg har fått, eller henvendelser knyttet til andre skoler, som jeg har blitt fortalt av kollegaer, sier Bolstad.

Andre «nesten autentiske innspill»
«Til avdelingsleder:

Vi synes dere bør tilby glutenfri og laktoseredusert mat i kantina hver dag. Gjerne også sitrusredusert juice og nøttefrie gulrøtter».

«Kjære helsesøster:

Vi har hørt at du snakker med datteren vår av og til og at du noen ganger hever stemmer og ikke alltid støtter henne i det hun har gjort ovenfor de andre jentene i klassen. Hun trenger ikke motforestillinger, men bare uforbeholden støtte, og vi forventer at du som profesjonell er i stand til å gi henne dette – ubetinget».

«Kjære skolesjef:

Vår sønn tåler ikke jenter og må derfor gå i en klasse med bare gutter. Vi forventer derfor at dere oppretter en slik klasse på barneskolen vi sokner til».

«Til vaktmesteren:

Vi reagerer på at det vekselvis er for varmt og for kaldt på skolen. Det må da være mulig å tilby dagens ungdom jevn temperatur. Eller mener du at de må ha med seg en ekstra genser på skolen?»

(Bolstads anmerkning: Den siste meldingen ble selvsagt videresendt til skolens rektor. Hvordan skal det gå i skole-Norge hvis vaktmestertjenesten skulle forholde seg til henvendelser fra foreldrene?)

«Til kontaktlærer:

Vi reagerer på utflukten dere gjorde med elevene i forrige uke. Vår datter kom hjem med våte sko og skrubbsår på den ene hånden. Dere kan umulig ha gjort en ordentlig risikovurdering av å ta med elevene ut i skogen. Vi kommer til å forfølge denne saken. (Kopi til rektor)»

«Til kontaktlærer:

Vår sønn forteller oss at elevene i 9B må komme seg til byen på egenhånd i morgen. De må altså ta buss uten følge av voksne. Vår sønn har aldri gjort dette».

(Bolstads anmerkning: Den siste teksten er autentisk og gjaldt en elev på 9. trinn, altså en elev på 14 år. Han kom seg trygt både frem og tilbake til byen. Og hvis du lurer, fikk elevene dekket utgiftene til bussturen. Å reise alene med buss er ikke et kompetansemål for ungdomstrinnet, men det kan kanskje bli det).

14-åring tar buss
Selv om de fleste innleggene skal være omskrevne og overdrevne, påpekes det i bloggen at et av innleggene er autentisk:

«Til kontaktlærer: Vår sønn forteller oss at elevene i 9B må komme seg til byen på egen hånd i morgen. De må altså ta buss uten følge av voksne. Vår sønn har aldri gjort dette».

På bloggen påpeker Bolstad at den siste henvendelsen gjaldt en elev på 14 år.

«Han kom seg trygt både frem og tilbake til byen. Og hvis du lurer, fikk elevene dekket utgiftene til bussturen. Å reise alene med buss er ikke et kompetansemål for ungdomstrinnet, men det kan kanskje bli det», skriver Bolstad.

– Prøver ut en grense
Til NRK sier han at han har hatt bloggen i rundt et år, og bruker den som en arena for å «teste ut» ytringsrommet han har som rektor i den norske skolen. I og med at de fleste innleggene er omskrevet, er ikke bærumsrektoren bekymret over at han utleverer opplysninger som er fortalt i konfidensialitet.

Likevel utelukker han ikke at det kan komme negative tilbakemeldinger.

– Jeg er i ferd med å prøve ut en grense. I det ligger det at jeg kan trå over denne grensa når jeg prøver den ut, og jeg er åpen for noen kan oppleve at dette innlegget er over denne grensa, sier Bolstad.

– Er du redd for at foreldre skal bli sure fordi de føler at de har blitt tulla med?

– Jo, det er jeg redd for. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle publisere dette. Det er vanskeligere å forsvare seg mot spøkefulle innlegg, enn mot saklige innlegg og argumenter. I det området jeg jobber, er det små skolekretser. Derfor presiserer jeg at jeg har omskrevet alle henvendelser. Det er ikke slik at jeg har tatt vare på henvendelser, og nå publiserer dem, sier Bolstad til NRK.

Sponsored Ads:

Comments: